Phantasmal henter navnet sitt fra et begrep som stammer fra tidlig på 1800-tallet, og fremkaller det spektrale og det surrealistiske.
Dette arbeidet utforsker et rike der naturlige og fysiske lover bøyes og noen ganger brytes—et univers hvor tyngdekraften selv er fraværende, og former etterlates i en tilstand av evig likevekt.
Denne varigheten speiler konseptet med "artefakter" i 3D-rom—spor av våre inngrep som oppstår som utilsiktede konsekvenser. I den digitale sfæren er disse artefaktene bevis på kreativ handling, små påminnelser om hvert valg. Men konseptet strekker seg utover det digitale og reflekterer våre virkelige interaksjoner med naturen. Fra introduksjon av invasive arter til manglende kontroll over patogener, setter menneskelig påvirkning på miljøet ofte uutslettelige spor, enten det er med hensikt eller som følge av forsømmelse.

I Phantasmal er jeg både skaper og forstyrrelser, og jeg former digitale uttrykk basert på naturlig anatomi for deretter å presse dem til ekstreme ytterpunkter, og transformerer det gjenkjennelige til noe fremmed. Sterk belysning skaper dristige, tegneserieaktige skygger, og disse digitale modellene males deretter med akvarell på kaldpresset bomullspapir. Jeg bruker papirets hvithet til å simulere bakgrunnsbelyst glød, i et forsøk på å fange digital RGBs lysstyrke i en fysisk form.

Stilistisk smelter Phantasmal sammen vestlig klassisk figurative elementer med asiatisk minimalisme og skaper en hybridestetikk. Selv om det visuelle språket nikker til manga, unngår det typiske konvensjoner—det er ingen overdrevne øyne eller forenklede trekk. I stedet presenteres en blanding av det perfekte digitale og en ufullkommen, taktil virkelighet, og fremkaller en minimalisme som er både kjent og fremmed. I denne verden fungerer hvert spor og hver artefakt som en påminnelse om den varige innflytelsen av menneskets nærvær.

Andreas Reutz, født i 1986 og bosatt i Oslo, er en norsk kunstner som jobber innen maleri, design og 3D-kunst. Arbeidet hans er konseptuelt drevet og utforsker ofte temaer som kjønn, seksualitet og eksistensialisme gjennom både figurative og abstrakte former. Reutz’ kunst er eksperimentell og tett knyttet til den digitale verden, med inspirasjon fra den japanske filosofien wabi-sabi, som omfavner ufullkommenhet og forgjengelighet.

Reutz beskriver sin kreative prosess som en følelsesmessig reise, der kreativiteten flyter naturlig, men kan kontrolleres. Han mener at ekte kreativitet krever en balanse mellom følelsesmessige topper og daler, og denne spenningen driver arbeidet hans fremover. Hans personlige erfaringer med å føle seg som en kameleon—å passe inn uten å høre helt til—preger hans fortellerstil.

For Reutz handler kunst om autentisitet, og han henter inspirasjon fra sitt eget liv for å skape verk som føles ekte. Et viktig øyeblikk i Reutz’ liv var da han konfronterte sin frykt for mørket mens han var alene i skogen. Denne opplevelsen lærte ham at frykt—og kreativitet—i stor grad er et produkt av sinnet. Denne innsikten har formet hans tilnærming til kunst, hvor han omfavner det ukjente og utfordrer grenser.

Det som gjør Andreas Reutz interessant som kunstner er hans evne til å blande personlige erfaringer med bredere samfunnsspørsmål, samtidig som han opprettholder en leken tvetydighet. Arbeidet hans utfordrer konvensjonelle tanker om kjønn og identitet, samtidig som han bruker både tradisjonelle og digitale medier, noe som gjør ham til en relevant stemme i samtidskunsten.